48

Filosofi for Framtiden

Tekst: Erling Fossen Foto: Espen Tollefsen

Photo1     Photo2 

HJALMAR HEGGE er 1. amanuensis i filosofi ved universitetet i Oslo. Nylig ga han ut doktoravhandlingen ”Frihet, Individualitet, Samfunn”, som også finnes i bokform. Boken har sitt utspring i et livslangt filosofisk studium”, sier han selv i forordet. Folk & Røvere gjør her et relativt kortfattet forsøk på å sammenfatte Hjalmar Hegges filososfi, som griper direkte inn i den samfunnsdebatten som er underveis.

 

INGEN IDEOLOGI varer evig.  Menneske og samfunn forandrer seg kontinuerlig. Ideologiene forblir  nærmest statiske og samsvarer med virkeligheten kun i en begrenset epoke. I 80-årene er det vokst fram et menneske- og samfunnssyn som ikke lenger kan finne noen svar hverken hos kapitalismen eller kommunismen. Det moderne samfunn er inne i en verdikrise som krever nye svar og et nytt menneskesyn.

-Det er uten tvil om at vi som moderne mennesker både føler og handler på en måte som er bestemt av tidens vitenskaplige erkjennelse, enten denne er riktig eller ikke og enten vi er klar over denne sammenhengen eller ikke. Det er nær samnenheng mellom den mennesklige fremmedgjøring i vår kultur og den samme kulturs grunnleggende menneskesyn og verdensbilde.

HVILKEN VITENSKAP har skapt vårt menneskesyn og et verdensbilde som vi ikke lenger klarer å identifi­sere oss med? Da mennesket fant ut at verden kunne forstås uten en gud som trakk i trådene plasserte man gud på en bortgjemt hylle. Renessanse­mennekset satte i gang med en intens Jakt på å løse verdens mysterier

væpnet kun med den mennesklige hjerne. Alle fenomener ble undersøkt og testet empirisk for deretter å bli plassert i avgrensede og linære systemer. Forsøk på å påvise guds eksi­stens eller andre former for meta­fysikk ble avvist som spekulativt tøv. Mennesket ble redusert til et vesen som i sin helhet kunne forstås ut fra materielle prosesser, bestemt i tid og rom. Newton kom med det mekaniske verdensbilde. Darwin med sin teori om mennesket som biologisk artsvesen. Alle teorier som vokste fram underbygde det materialistiske menneskesynet. Når den politiske ideologien skulle utformes var det naturlig at de hentet sitt men­neskesyn fra den materialistiske vi­tenskapen.

-Det er og blir et springende punkt at Darwinismen ideologisk er uløselig forbundet med den samtidige Mancherster-liberalismen. Man kan si at Darwinismen er liberalismen som vitenskaplig teori.

MANCHESTER-liberalismen bl.a. utformet av Adam Smith ble og er fremdeles den ledende ideologi i dag. Nøkkelen til forståelsen av dagens menneskesyn og verdensbilde ligger altså mer enn 200 år tilbake i tiden.

Den rendyrkede liberalisme slik den ble praktisert i England framtvang og ga næring til marxismen. Marxismen som ideologi vokste ;! Fram som en reaksjon på liberalismens skavanker, men arvet det materialistiske menneskesynet. Marxismen har en av sine hovedrøtter nettopp i liberalismens økonomiske materialisme. Derfor må en kritikk av kapitalismen samtidig bli en kritikk av marxismen De poli­tiske og økonomiske ideologienes omfavnelse og allianse av de materia­listiske og naturalistiske vitenskap ene har helt fram til i dag hatt bestemmende innvirkning på men­neskenes følelser og adferd.

            -En mer eller mindre materialistisk i preget vitenskap som på ulike måter | søker å redusere mennesklig bevissthet og individualitet til legemlige materielle prosesser har åpenbart menneskefiendlighet som konsekvens i det sosiale liv. Det er ingen moralsk impuls å hente i den virkelighetsoppfatning at menneskeindividet ikke er annet enn et biologisk tilfeldighetsprodukt mellom urtåken og varmedøden.

     MENNEKSET kan ikke begrunnes i som et sosialt, fritt og selvstendig individ hvis det innad oppfattes som et biologisk artsvesen og utad som helt og holdent bestemt av miljø­omstendigheter av ulik slag. Selv en så fremtredende neoliberalist som F.A. Hayek hevder at frihet ikke er noe annet enn den nødvendige virk­ning av kausale lover gitt ved om­stendighetene.” Liberalismens avvis­ning av menneskets indre frihet fører I til uløselige dilemmaer for denne ideologi. Frihetsbegrepet blir illu­sorisk så lenge det enkelte individs  handlinger er bestemt av fysiske lov er og ikke av individets egen erkjen­nelse. Liberalismen gjør overhodet ingen distinksjon mellom individ­uell frihet på den ene side og egosime på den annen. Thomas Hobbes klas­siske definisjon på mennesklig fri­het er betegnende: ”Et fritt menneske er et menneske (...) som ikke hindres i å gjøre det som det ønsker å gjøre”.

-Det som betegner ”et fritt men­neske” fordi dets ønsker ikke hind­res, kan like gjeme være voldtekts­forbryteren som den skapende kunst­ner. Ja, denne frihetstradisjonen kunne like gjeme vært anvendt på dyr som på et menneske i det den ikke forutsetter noe som helst som skulle være spesifikt for den men­nesklige handling.

             SKAL MAN meningsfylt snakke om frihet må man bort i fra liberalismens negative frihetsbegrep, forstått som frihet fra noe, og forutsette, at mennesket også har frihet til noe., Men dette er en umulighet hvis men­nesket kun er et biologisk artsvesen, for da er det fysiske prosesser som styrer våre handlinger. Utøvelse av mennesklig frihet forutsetter at mennesket er i bestittelse av en evne som ikke kan forståes ut i fra materielle , prosesser. Denne evnen finner Hegge i tenkningen.

             -Tenkningen kan ikke oppfattes som et produkt (en virkning) av eksempelvis hjemefysiologiske prosesser. En slik oppfatning er & ligne med den berømte Munchausen som mente å kunne heve seg selv opp etter håret. Hjemen og dens materielle prosesser er å oppfatte som en funksjon av den mennesklige tenkning og ikke omvendt Tenkeevnen er en organiserende kraft i forhold alle legemlige prosesser.

Hegge plasserer seg i forlengelsen av den idealistiske filosofitradisjonen. Dette ”idealistiske menneskesynet” hvor tanken er primær i for- hold til materien finner den mennesklige mening i utøvelse av vår tenkeevne og ikke i vår materie. I filosofihistorien er det ”idealistiske menneskesynet” langt fra noen ny konstruksjon. Det har røtter helt til­bake til antikkens Hellas.

Mennesket søker etter å bli forent ’ med noe utenfor seg selv. I material­ismen skjer det ved å karre til seg mest mulig materielle goder. Ideal­ismen tar utgangspunkt i at det finnes en ”ideell” verden som forener alle ting. Ved hjelp av erkjennelsen kan ta del i denne verdenen og forene oss som subjekt med verden som objekt.

Aksepterer man at mennesket kun er et materielt vesen aksepterer man at vi ikke har noe felles bortsett fra våre drifter; mennesket blir redu­sert til et behovsstyrt, alltid konkurrerende dyr dømt til å leve i et evig motsetningsforhold til andre men­nesker.

Aksepterer man derimot at men­nesket er en del av den samme idé­verdenen unngår man dette motsetningsforholdet Erkjenner man sin egen handlingssituasjon, frigjør man seg fra de materielle prossessene. Den samme erkjennelsen forener samtidig de enkelte individer. For erkjennelsen springer ut fra innsikt i den ideelle verden alle mennesker har adgang til gjennom sin tenkning.

-De enkelte frie individer lever ikke i adskilte verdener. De elementer som bestemmer deres handling er de samme for dem alle. Denne forening av individuell frihet og almen rasjon­alitet har da også den mest grunnleg­gende konsekvens for den mennesklige sosialitet. Den betyr nelig at etiske konflikter ikke kan tenkes mellom frie mennesker. Etisk konflikt og sosial strid følger av mennesklig handling som ikke beror på erkjennelsen, men på blinde drifter og instinkter eller på almene etiske normer. I disse tilfellene kan harmoni og sosialitet bare etableres gjenom en ytre påtvungen orden.

        LIBERALISMEN ser på individene som isolerte enheter uten primære sosiale motivasjoner. Alle sosiale interaksjoner er å forstå som egosentrerte handlinger. I det konkurranse

 

49

 

­baserte forbrukersamfunn hvor individene handler som egoister, vil all sosial orden påtvinges de enkelte utenfra som nødtvungne lover og regler for å forhindre egoismens verste utvekster, ellers ville det føre til ”sosialt kaos”. Det paradoksale er at utøvelsen av mennesklig frihet, slik liberalismen definerer den, vil føre til innskrenkelse av friheten. Man må ha et sterkt lov og orden-forsvar for å beskytte menneskene mot hverandre. Denne motsetning mellom individene og mellom indi­vid og samfunn er kunstig. Individua­lisme og frihetens forankring i erkjennelsen innebærer en oppløsning av dette dilemmaet i det erkjennelsen eller rasjonaliteten er det som de enkelte individer forenes i.

            Den moderne vestlige historie er samtidig en historie om frihetens ut­vikling. Vi har hatt frigjøring fra ytre institusjoner som fyrste­ herredømmet, geistelige dogmer og frigjøring fra det økonomiske live­genskap. I frigjøringen fra det føydale herredømme på det økonom­iske område hadde man i sin tid sett den private eiendomsrett som en sikring av individets frihet og utfoldelse. På samme måte som de institusjonaliserte åndslivsrettigheter skulle sikre frihet for tanke og ytring, skulle eiendomsretten sikre den individuele utfoldelsen av initiativ og evner på det ytre plan. Hegge problematiserer ikke liberalismens prinsipielle motiv bak den private eiendomsretten, men stiller spørsmål om den private eiendomsrett virkelig tjener den funksjon den er blitt tillagt.

            -En begrunnelse av eiendomsretten i det enkelte individs utfoldelse av initiativ og egne evner er uforenelig med arverett. Hvis eiendomsret­ten skal tjene den funksjon å sikre den enkeltes utfoldelse av initiativ og evner, så kan den utelukkende overføres til individer med samme evner og initiativ. Vil man gjøre alvor av den liberalistiske begrunnel­sen av eiendomsretten, så må det brytes radikalt med den tradisjonelle eiendomsrettinstitusjonen i det borgerlige samfunn. Den må omtolkes til hva vi mer treffende kunne betegne som bruksrett. At denne rett er knyttet til det enkelte individ med de evnemessige forutsetninger betyr således at den ikke kan overføres ved arv, men det betyr selvsagt også at den ikke kan overføres ved kjøp og salg. Den liberalistiske idé om indi­videts frihet i det økonomiske liv krever en oppgivelse av både blods bånd og pengepung som styringsprinsipper. Dette innebærer i sin konsekvens en opphevelse av det om i dag forstås ved lønnsarbeide og i det hele tatt privat profitt.

 

Fortsetter på side 52

  

52

 

FILOSOFI FOR FRAMTIDEN

Fortsettelse fra side 49

 

             DET ENKELTE INDIVID arbeider for å utfolde sine evner og sitt initiativ uavhegig av lønn. Arbeidets ut­bytte går til å sikre den felles be­hovsdekking.

            Liberalismen sidestiller det mennesklige arbeid med en vare i det økonomiske liv. Det mennesklige arbeid skal kjøpes og selges på et marked etter sin pris til enhver tid. Å bli underkastet markedslovene betyr at den enkeltes ”verdi” ikke fast settes etter vedkommendes egen vurdering men etter hva det anonyme marked fastsetter.

            -Så lenge det mennesklige arbeide og dets produkt blandes sammen, dvs. Så lenge en del av menneskets personlighet betraktes som en vare på et marked eksisterer det en under­trykkelse av hans personlighet. Tendensen til å gjøre alt til en del av en økonomisk prosess: Produksjon og konsum, kjøp og salg og underkaste det en økonomisk kalkyle er det i det hele tatt et like gjennomgående karakteristisk som mennesklig nedverdigende trekk ved vårt samfunn i dag. Denne altomfattende kommer­sialisme er på sin måte ikke mindre totalitær, dvs. undertrykkende for menneskets individualitet såvel som sosialitet enn den politiske undertrykkelse vi kjenner i diktaturstatene.

            DET FINNES I DAG mange former for samfunnsmessig represjon. Kommersialiseringen på alle områder; kultur, religion og media, har ført til ensretting og fremmedgjøring. Fortidens risiko besto i at mennesker ble slaver, framtidens risko består i at mennes­ker blir roboter. Vår teknologiserte verden er i ferd med å tingliggjøre mennesket i den grad at vi står i fare for å bli frakjent eksisens som levende vesen.

-Den i dag meget ut bredte desisjonistiske underkjennelse av rasjonaliteten når det gjelder politiske målsettinger, meninger og beslutninger, har ført til kritikklammelse og passivisering av offentligheten. Offentligheten avpolitiseres og den pol­itiske debatt blir til blotte meningsmålinger. Politiske meninger dan nes gjennom påvirkning, agitasjon og manipulasjon. Habermas fremhever bl.a. fram­veksten av de store økonomiske interesseorganisasjonene som organiserer offentligheten mer enn fungerer som organ for den. Den offentlige politiske mening blir således ingen folkemening i demokratisk forstand, bare en mening i eller ved folket.

 

Hva kan gjøres for å stoppe denne begrensing av den mennesklige fri­het?

 

-Skal det bli meningsfylt å snakke om mennesklig frihet på det ytre plan, må vi ha frihet for tanke og ytring, for evner og handling også på det politiske og økonomiske liv. I det første tilfelle skjer det gjennom en ”henredømmefri dialog”. Vi må få en offentlig argumentstrid uavhengig av kommersielle interesser. I det annet gjennom ”bruksrett” til produksjon­smidlene, kapital og grun som tidligere nevnt. Men det er viktig å betone den mest intime sammenheng mellom menneskets indre og ytre firihet. Denne eksistens/frihet kan derfor ikke ivaretaes ved å legge all vekt på det ene eller det andre av disse as­pektene. Individets forvandling og samfunnsmessig endring er således to sider av samme sak.

 

Hva er det i dag som representerer den største trusselen mot den mennesklige ekistens og friet?

 

-Den farlige undertrykelsen av mennesker er ikke den som gjør oss fattige og ulykkelige, ja, påfører oss lidelser, men tvert imot dem som får oss til å oppleve ensrettingen og standardiseringen, uselvstendigheten og jegløsheten som noe behagelig og bekvemt, som en normal og lykkelig tilstand. ”Despotiets triumf er når det får ”slavene til å erklære at de er frie”.

 

 

Fra magasinet Folk & Røvere
NR. 32 MARS/APRIL 1990 KR. 30,-

Utgitt av Folk & Røvere A/S
Sandgt. 15, Boks 4319 Hospitalsløkkan,
NO–7002 Trondheim
Norway
Telefon: 07 – 52 05 32

Scannet av Arno Mong Daastøl
20 oktober 2001
am@daastol.com

De opprinnelige trykkleifene er beholdt.