Dagens Næringsliv, Oslo, fredag 13 juli 2001, Arno Mong Daastøl:
Ingress:
Debatten om bruk av oljepengene har hatt feil utgangspunkt siden ’60-tallet, fordi grunnleggende regler om internasjonale betaling ikke forstås, skriver Arno Mong Daastøl som er doktorand i finanzwissenschaft, Universität Erfurt, Tyskland
Bildetekst:
INGEN DELSTAT: Det er rett og slett ikke mulig å introdusere oljedollarene i norsk økonomi fordi Norge ikke er en delstat av USA, skriver innsenderen
Bokstekst:
Følgen av den nåværende politikk er at Norge med store ressurser har blitt med på et pyramidespill på børsene
Tekst
Oljedollarene kan ikke brukes hjemme fordi det er fremmed valuta. Fordi de dermed bare kan brukes til import, vil bruken senke prisstigning og rentenivå, stikk motsatt alle vedtatte sannheter. Gamle beslutninger må derfor omgjøres.
Norge har brukt feil problemstilling om bruk av petroleumsinntektene. Fordi de er opptjent i fremmed valuta, amerikanske dollar, kan de ikke brukes innenlands. Fordi de bare kan brukes til import vil de ikke skape inflasjon eller høyere renter i Norge.
Tvert imot vil bruk av oljepenger senke (substituere) innenlands etterspørsel. Ved kanalisering av importen til investeringer vil produktiviteten øke og dermed senke prisstigning og rentenivå i Norge. Minsket press på norsk kapitaletterspørsel vil også bidra til å senke renten og senke kostnader for næringsliv og arbeidstakere. Slik vil konkurranseevne og arbeidsplasser sikres.
Det er rett og slett ikke mulig å introdusere oljedollarene i norsk økonomi fordi Norge ikke er en delstat av USA. Vi har faktisk egne penger i Norge. Om man forsøker, vil det lett ha negative konsekvenser. Først må oljedollarene veksles til kroner, som så skal brukes i norsk økonomi. Om denne økte kreditten brukes til forbruk vil inflasjon bli resultatet, som ved annen økning av kreditten. Om kreditten kanaliseres til produktive formål kan inflasjonen stagges ettersom produktiviteten vil stige.
Men så kommer ”overraskelsen” som få ser ut til å ha forstått. Etter en slik veksling er oljedollarene fortsatt i Norge, i f.eks. Norges Bank som har vekslet dem. Dermed består jo problemet med bruken av oljedollarene. Vi har ikke blitt kvitt dem, og de er fortsatt her i Norge! Vi kan selvsagt kjøpe verdipapir i utlandet for dem, men det forandrer ikke saken: Utlandet skylder oss fortsatt. Du store alpakka! Hva kan vi gjøre? Jo, som sagt det er bare en ting vi kan gjøre: Importere. Men vi bør importere fornuftig.
Den riktige problemstillingen er: Hvor mye mer vi hvert år skal kjøpe fra utlandet, dvs. hvor mye arbeid kan vi kjøpe fra utlandet f.eks. i form av produserte varer. Siden dette er hele folkets penger, skal dette utstyret særlig brukes til å forbedre de offentlige tjenester (”public goods”) til beste for alle landets borgere og bedrifter - også framtidens pensjonister.
Den mest produktive måten er logisk nok å bruke petroleumsinntektene til produktive investeringer, slik Marshall-hjelpen ble brukt til produksjonsutstyr etter krigen. Vi skal derfor kjøpe arbeid fra utlandet, i form av moderne maskiner og utstyr til infrastruktur i vid forstand, til helse, skole, forskning og transport.
Dette vil øke effektiviteten i tjenestene, sette fri arbeidskraft, senke priser og øke konkurransekraften overfor utlandet. Dette vil sørge for framtidig produksjon, framtidige arbeidsplasser og skatteinntekter, og dermed også sørge for framtidens pensjoner.
Vi skal også importere arbeid direkte, slik vi indirekte gjør når vi importerer varer, for å dekke vårt eventuelle underskudd på arbeidskraft. At vi nå har totalt unødvendig arbeidsløshet i anleggsbransjen setter nåværende politikk i et absurd lys. Eventuell import av arbeid kan skje på midlertidig basis, som når utenlandske entreprenører bygger veier, og kan skjermes fra den norske økonomien.
Ett unntak fra slik innleie av arbeidskraft gjelder når vi ønsker å skaffe oss praktisk kompetanse på visse produksjonsområder. Da skal vi gjøre det selv, men eventuelt med kjøp av utenlandsk assistanse.
Noen forslag til bygging av offentlig infrastruktur, hvorav mange er fremmet av andre tidligere:
1. Sett utenlandske selskap til å bygge miljøvennlig, rask og effektiv kommunikasjon:
Et tett integrert nett av moderne og trafikksikre motorveier, havner, høyhastighetsbåter, -kabler og -tog for hele Norge - samt brukervennlig kollektivtransport for byene.
Nye transportmidler må være automatisert, for å frigjøre arbeidskraft, og bli trafikksikker. Den skal bygges ”opphøyd” (over marken, slik som sportaxi) for å fjerne barrierer i lokalsamfunnet, fjerne konflikt med annen trafikk og senke trafikkulykker. (Norsk Transportplan utelater dessverre satsing på nyskaping)
2. Sett utenlandske selskap til å bygge forutsetninger for kunnskap:
Topp utstyrte skoler, bibliotek, forskningsanlegg og universitet. Kjøp studieplasser i utlandet.
3.
Sett utenlandske selskap til å bygge
forutsetninger for helse:
Topp utstyrte sykehus, m.v. Kjøp rekreasjonsplasser i Syden.
Følgen av den nåværende politikk er at Norge med store ressurser har blitt med på et pyramidespill på børsene, og dessuten har forsynt USA med billige lån gjennom kjøp av deres dyre statsobligasjoner (høy dollarkurs). Med en pågående nedgang i USA, børskollaps og fallende dollarkurs kan avkastning og tilbakebetaling bli elendig, slik vi ser tegn til allerede. Dermed forsvinner også vårt folks nasjonalformue.