Arno Mong Daastøl,
Utsiktsveien 34, NO-1410 Kolbotn, Norway
Ph: W: (prefix +47) 6680 6373
Fax: 66995325 Mob: 9002 4956 Email: amd@Creditary-Economics.org
Web: http://Creditary-Economics.org
050816
Heller voodoo enn tullball - DN versjon (Dagens
Næringsliv 16 mai 2002)
Opprinnelig TITTEL:
Heller voodoo enn tullball
Opprinnelig INGRESS:
Carl I. Hagen utfordrer ’handlingsregelen’ og de økonomiske ’sannheter’ og blir derfor
gjort til latter. Denne forvirrede
og overflatiske motargumentasjonen
overser den positive delen av
budskapet - om økt verdiskaping for felles velferd.
TITTEL:
INGRESS:
Sentralbanksjef Svein Gjedrem
snakker tullball, akademikere kan ikke regnskapsførsel og angrepene på Carl. I
Hagens økonomiske teorier er forvirrede og overfladiske skriver Arno Mong
Daastøl, doktorand ved Finanzwissenschaft, Universität Erfurt.
BILDETEKST:
GRUMS. Sentralbanksjef Svein
Gjedrems uttalelse i februar om ”opptrappet bruk av oljepenger vil trolig
redusere sysselsettingen med 60.000 frem til 2010”, er en fortettet tankegang
som inneholder mye grumsete rot, skriver Arno Mong. Foto: Per Thrana (AMD: av
Gjedrem)
TEKST:
Heldigvis for Hagen er han rimelig
tykkhudet. Politikere og media har brukt ham som hoggestabbe i lengre tid. Han utfordrer de økonomiske ’sannheter’ hos
landets presteskap. Deres nye mantra er ’handlingsregelen’ for ’oljefondet’ etc.
Fra før hadde vi
’inflasjons- og rentefrykt’. I god gammel avvæpnende tradisjon blir avvikeren
selvsagt gjort til latter
av de rettroende. Og for at latteren riktig skal sitte, fortegner de kjetteren ekstra godt, slik at
de kan hovere og le lenge og vel. ”Ole Brumm” og ”vodoomesteren”
er derfor Hagens nye kallenavn.
Riktignok tar Hagen litt godt i når han
sier at oljepenger kan brukes både til (1) skattelette og innenlandske utgifter, og dessuten
også til (2) import.
Det første er feil, mens det andre er korrekt. Man framstiller så hans budskap som om han bare
mener det ene, og tier samtidig totalt om det andre.
Det er underlig at
antatt fornuftige folk, som finansminister Per Kristian Foss og DNs redaksjon,
tyr til så billig argumentasjon for å ramme
en debattant. Det er trist å skulle tro at deres manglende oppfatningsevne til å se
den positive delen av Hagens budskap - om økt verdiskaping - skulle skyldes ren
latskap, vrangvilje,
partispill eller kranglevorenhet. Hvorfor vurderer de ikke kjetteriet nærmere?
Menigmann ser jo at
noe helt åpenbart er feil,
når man side om side finner landets velfylte offentlige kister og også råtnende
offentlig infrastruktur. Når de fleste politikere og finansbyråkrater så påstår
at slik må det være, er det ikke til å undres over at Hagen får støtte i folket.
Deretter fordømmer
presteskapet folket fordi de følger sin fornuft. Det er naturlig og
tragikomisk. Foss og DN framstiller
Frps synspunkter som utelukkende å bruke ’oljedollar’ til skattelette og
innenlandske utgifter,
og hevder at dette ville lede til inflasjon, renteøkning og arbeidsløshet.
Sentralbanksjef Gjedrems
uttalelse 15 februar er eksemplarisk: ”Opptrappet bruk av oljepenger vil
trolig redusere sysselsettingen i industrien med 60.000 frem til 2010”.
Denne fortegnende
tankegangen inneholder så mye grumsete rot, at man knapt vet hvor man skal starte å rydde opp.
’Tullball’ er den
beste karakteristikken.
For det første
greier man tydeligvis ikke se forskjell på statens skatteinntekter innenlands
og oljeinntekter fra utlandet. Faktum er at ’oljedollar’ utelukkende kan brukes til import, eller gis
vekk til utlandet. De kan ikke brukes direkte i norsk økonomi. Forsøker man,
vil man bare flytte
tilgodehavender overfor utlandet fra en norskeiet konto til en annen.
Veksler man ’oljedollar’ til kroner, flyttes ’oljedollar’ bare fra ’oljefondet’
til Norges Bank. Dette er
Denne fortegnende tankegangen inneholder så mye grumsete rot, at man knapt vet hvor man
skal starte å rydde opp. ’Tullball’
er den beste karakteristikken.
elementær regnskapsførsel.
Fordi få akademikere kan
regnskapsførsel, har DN (4/5) stort sett rett i at Frp ikke kan finne støtte for
deres synspunkter hos ’økonomiprofessorer’. Da er det bedre å søke råd hos
praktikere.
Når Foss i tillegg
til den øvrige galskapen vil bruke ’oljedollar’ til pensjoner, går han i den samme fellen som
Hagen tidligere falt ned i. Det er ikke mulig, med mindre han har tenkt å
begynne tvungen og storstilt eksport
av pensjonister, slik at de kan nyte sine ’oljedollar’ på sydlige
badestrender, blant fremmede språk og langt vekk fra plagsomme barn og
barnebarn.
For det andre, hypotetisk sett, om vi
likevel kunne bruke ’oljedollar’ i Norge, ville det ha svært forskjellig effekt om man
bygger fornøyelsespark eller infrastruktur.
Men så lenge Norges økonometriske modeller
skjærer alle investeringsformål over en kam, og økonomiske eksperter baserer seg på slikt vås,
kan man ikke vente fornuftige råd fra den kant. Når man i tillegg rådspør ’finansbukkene’
om håndtering av ’havrefondet’, bør man ikke overraskes over at man ikke blir
rådet til solide realinvesteringer, men i stigende grad til risikable
finanstransaksjoner
som gir solid provisjon til
finansmeklere - tross rundt 28 mrd tap på aksjeinvesteringene i 2001.
For det tredje, er
det heller ingen naturlov
at renten går opp om etterspørselen og prisene går opp. Det er
utelukkende en ideologisk basert regel, som politikerne har pålagt seg selv og
nasjonalbanken. Det finnes adskillige faglige grunner for at det er dårlig
økonomisk politikk. Årsaksforholdet kan være stikk motsatt, slik at høyere rente faktisk øker
inflasjonen og ledigheten. Det kan skje når resulterende lavere investeringer
gir lavere produktivitet, og når låntakernes økte kostnader veltes over i økte
priser og lavere konkurranseevne. Videre vil større tilstrømming av kortsiktig
(rentesøkende) kapital heve valutakursen og gjøre livet surt for eksportindustrien.
Slik man i dag bruker renteinstrumentet
er det ofte direkte skadelig - også fordi man skjærer alle virksomheter
over en kam – skoler som hasardhaller.
En fornuftig økonomisk
politikk som sikrer framtidens velferd for alle sørger for at:
- ’Oljedollar’ brukes til massiv import av varer og
tjenester som øker norsk verdiskapingspotensiale, i særdeleshet offentlig
infrastruktur i vid forstand.
- Slike formål prioriteres gjennom
en kvalitativ bruk av
kreditt (og renteinstrumentet).
På lengre sikt gir
dette rom for rentenedgang
og skattelette.
Vi får håpe at flere politikere enn
Hagen lærer seg å tro mer
på praktisk erfaring enn på repetisjon av ideologisk baserte lærebøker i
økonomi, eller hva Kristin Halvorsen?