Arno Mong Daastøl, Utsiktsveien 34, NO-1410 Kolbotn, Norway
Ph: W: (prefix +47) 6680 6373 Fax: 66995325 Mob: 9002 4956 Email: amd@Creditary-Economics.org
Web: http://Creditary-Economics.org

050816 Heller voodoo enn tullball - DN versjon (Dagens Næringsliv 16 mai 2002)

Tittel og ingress ble endret

Opprinnelig TITTEL:

Heller voodoo enn tullball

Opprinnelig INGRESS:

Carl I. Hagen utfordrer ’handlingsregelen’ og de økonomiske ’sannheter’ og blir derfor gjort til latter. Denne forvirrede og overflatiske motargumentasjonen overser den positive delen av budskapet - om økt verdiskaping for felles velferd.

TITTEL:

Tullball fra Gjedrem

INGRESS:

Sentralbanksjef Svein Gjedrem snakker tullball, akademikere kan ikke regnskapsførsel og angrepene på Carl. I Hagens økonomiske teorier er forvirrede og overfladiske skriver Arno Mong Daastøl, doktorand ved Finanzwissenschaft, Universität Erfurt.

BILDETEKST:

GRUMS. Sentralbanksjef Svein Gjedrems uttalelse i februar om ”opptrappet bruk av oljepenger vil trolig redusere sysselsettingen med 60.000 frem til 2010”, er en fortettet tankegang som inneholder mye grumsete rot, skriver Arno Mong. Foto: Per Thrana (AMD: av Gjedrem)

TEKST:

Heldigvis for Hagen er han rimelig tykkhudet. Politikere og media har brukt ham som hoggestabbe i lengre tid. Han utfordrer de økonomiske ’sannheter’ hos landets presteskap. Deres nye mantra er ’handlingsregelen’ for ’oljefondet’ etc.

Fra før hadde vi ’inflasjons- og rentefrykt’. I god gammel avvæpnende tradisjon blir avvikeren selvsagt gjort til latter av de rettroende. Og for at latteren riktig skal sitte, fortegner de kjetteren ekstra godt, slik at de kan hovere og le lenge og vel. ”Ole Brumm” og ”vodoomesteren” er derfor Hagens nye kallenavn.

Riktignok tar Hagen litt godt i når han sier at oljepenger kan brukes både til (1) skattelette og innenlandske utgifter, og dessuten også til (2) import. Det første er feil, mens det andre er korrekt. Man framstiller så hans budskap som om han bare mener det ene, og tier samtidig totalt om det andre.

Det er underlig at antatt fornuftige folk, som finansminister Per Kristian Foss og DNs redaksjon, tyr til så billig argumentasjon for å ramme en debattant. Det er trist å skulle tro at deres manglende oppfatningsevne til å se den positive delen av Hagens budskap - om økt verdiskaping - skulle skyldes ren latskap, vrangvilje, partispill eller kranglevorenhet. Hvorfor vurderer de ikke kjetteriet nærmere?

Menigmann ser jo at noe helt åpenbart er feil, når man side om side finner landets velfylte offentlige kister og også råtnende offentlig infrastruktur. Når de fleste politikere og finansbyråkrater så påstår at slik må det være, er det ikke til å undres over at Hagen får støtte i folket.

Deretter fordømmer presteskapet folket fordi de følger sin fornuft. Det er naturlig og tragikomisk. Foss og DN framstiller Frps synspunkter som utelukkende å bruke ’oljedollar’ til skattelette og innenlandske utgifter, og hevder at dette ville lede til inflasjon, renteøkning og arbeidsløshet. Sentralbanksjef Gjedrems uttalelse 15 februar er eksemplarisk: ”Opptrappet bruk av oljepenger vil trolig redusere sysselsettingen i industrien med 60.000 frem til 2010”.

Denne fortegnende tankegangen inneholder så mye grumsete rot, at man knapt vet hvor man skal starte å rydde opp. ’Tullball’ er den beste karakteristikken.

For det første greier man tydeligvis ikke se forskjell på statens skatteinntekter innenlands og oljeinntekter fra utlandet. Faktum er at ’oljedollar’ utelukkende kan brukes til import, eller gis vekk til utlandet. De kan ikke brukes direkte i norsk økonomi. Forsøker man, vil man bare flytte tilgodehavender overfor utlandet fra en norskeiet konto til en annen. Veksler man ’oljedollar’ til kroner, flyttes ’oljedollar’ bare fra ’oljefondet’ til Norges Bank. Dette er

Denne fortegnende tankegangen inneholder så mye grumsete rot, at man knapt vet hvor man skal starte å rydde opp. ’Tullball’ er den beste karakteristikken.

elementær regnskapsførsel.

Fordi få akademikere kan regnskapsførsel, har DN (4/5) stort sett rett i at Frp ikke kan finne støtte for deres synspunkter hos ’økonomiprofessorer’. Da er det bedre å søke råd hos praktikere.

Når Foss i tillegg til den øvrige galskapen vil bruke ’oljedollar’ til pensjoner, går han i den samme fellen som Hagen tidligere falt ned i. Det er ikke mulig, med mindre han har tenkt å begynne tvungen og storstilt eksport av pensjonister, slik at de kan nyte sine ’oljedollar’ på sydlige badestrender, blant fremmede språk og langt vekk fra plagsomme barn og barnebarn.

For det andre, hypotetisk sett, om vi likevel kunne bruke ’oljedollar’ i Norge, ville det ha svært forskjellig effekt om man bygger fornøyelsespark eller infrastruktur.

Men så lenge Norges økonometriske modeller skjærer alle investeringsformål over en kam, og økonomiske eksperter baserer seg på slikt vås, kan man ikke vente fornuftige råd fra den kant. Når man i tillegg rådspør ’finansbukkene’ om håndtering av ’havrefondet’, bør man ikke overraskes over at man ikke blir rådet til solide realinvesteringer, men i stigende grad til risikable finanstransaksjoner

som gir solid provisjon til finansmeklere - tross rundt 28 mrd tap på aksjeinvesteringene i 2001.

For det tredje, er det heller ingen naturlov at renten går opp om etterspørselen og prisene går opp. Det er utelukkende en ideologisk basert regel, som politikerne har pålagt seg selv og nasjonalbanken. Det finnes adskillige faglige grunner for at det er dårlig økonomisk politikk. Årsaksforholdet kan være stikk motsatt, slik at høyere rente faktisk øker inflasjonen og ledigheten. Det kan skje når resulterende lavere investeringer gir lavere produktivitet, og når låntakernes økte kostnader veltes over i økte priser og lavere konkurranseevne. Videre vil større tilstrømming av kortsiktig (rentesøkende) kapital heve valutakursen og gjøre livet surt for eksportindustrien. Slik man i dag bruker renteinstrumentet er det ofte direkte skadelig - også fordi man skjærer alle virksomheter over en kam – skoler som hasardhaller.

En fornuftig økonomisk politikk som sikrer framtidens velferd for alle sørger for at:

- ’Oljedollar’ brukes til massiv import av varer og tjenester som øker norsk verdiskapingspotensiale, i særdeleshet offentlig infrastruktur i vid forstand.

- Slike formål prioriteres gjennom en kvalitativ bruk av kreditt (og renteinstrumentet).

På lengre sikt gir dette rom for rentenedgang og skattelette.

Vi får håpe at flere politikere enn Hagen lærer seg å tro mer på praktisk erfaring enn på repetisjon av ideologisk baserte lærebøker i økonomi, eller hva Kristin Halvorsen?