Kragerø Avisa, 1 sept 2005
Kragerø Blad Vestmar, 6 sept 2005

Skjerp boplikten og styrk Kragerø

Av Arno Mong Daastøl, Svabergsindianer

Kragerø Avis trykte 3. august et førstesideoppslag under tittelen ”Alt tyder på at markedet har innstilt seg på at boplikten vil forsvinne”.

Her ble jeg umiddelbart på vakt: Hva betyr nå disse ordene som likner tungetale for vanlige uinnvidde? - ”Alt tyder på”, ”markedet” og ”har innstilt seg på” … - Jeg spør meg: Hvem kommer med uttalelsen, hvor er begrunnelsen, -bevisene og hva er hensikten med en slik uttalelse? Etter noen års arbeid med logikk og økonomi har min skepsis til spådommer økt, og særlig innen økonomi og politikk.

Kragerø Avis har spurt en advokatfullmektig hos et lokalt eiendomsselskap om framtiden på eiendomsmarkedet, uten at avisen har vært særlig kritisk. Men et eiendomsselskap er en meget partisk instans å rådføre seg med i spørsmål om boplikt (tilsvarende å spørre finansbedriftene istedenfor industrifolk om oljefondet), fordi de øker sin inntekt med økte boligpriser og omsetning og selvfølgelig ønsker å oppheve boligplikten. Derfor framstår dette utsagnet på linje med ønsketenkning om verdens ende fra Jehovas Vitner. Det har samme faglige tyngde som å spørre bukken hvor havresekken skal stå, ettersom uttalelsen mangler begrunnelse og bevis. Slik den står trykket synes uttalelsen og intervjuet mest egnet til å danne en folkestemning, altså en slags propaganda om en uunngåelig skjebne.

Advokatfullmektigen tenker muligens på at flere aktører spekulerer i en opphevelse av boplikten, ettersom dette har skjedd i enkelte kommuner på Sørlandet, og fordi de selv har mye å tjene på dette. Men det betyr overhodet ikke at vi har å gjøre med en naturlov, slik man kan få inntrykk av når man leser overskrift og artikkel. Det stilletiende budskapet er som så ofte i dag, at vi må ”rette oss etter markedskreftene”. Vi skal liksom akseptere at vi flyter viljeløst rundt på et opprørt hav. Dette er vår tids gjentatte mantra, men like lite en naturlov som Marxismens såkalte fallende profittrate og lignende profetier om Harmageddon. Vi styrer heldigvis fremdeles vår egen skjebne til en viss grad.

Redaktøren av KA istemmer advokatfullmektigens bedømmelse av at boplikten har tjent Kragerø godt så langt, men nå vet de visst ikke lenger om den er formålstjenlig. Begrunnelsen deres er at boplikten er full av huller og at tidene endrer seg. Det er jo ikke nytt at tidene endrer seg, men det ville være interessant å vite hva som er forskjellig i dag og, si.. 1960-tallet, når det gjelder boplikten. En smule gjennomtenkning og en sammenlikning leder meg til motsatt konklusjon: Etter min mening er situasjonen prinsipielt sett uendret. Boplikten er faktisk enda mer nødvendig i dag, fordi sentrum og strandlinjen er truet av sterkere investorinteresser enn før.

Vi har i dag et verktøy som vi kan bruke, boplikten. Om denne kniven har blitt aldri sløv og ubrukt, så er det på tide å skjerpe den, stramme inn og anvende boplikten. Om båten min lekker så hopper jeg ikke dermed rett til sjøs og drukner, men jeg forsøker å tette båten. Dette krever imidlertid en våken befolkning og aktive politikere…. Intet er gratis og det er helt opptil oss selv å levere. Den mest aktuelle innstrammingen er selvsagt i arvemuligheten.

Alle som har vært en tur langs svenskekysten og spurt lokalbefolkningen vet hva som er alternativet: Sjøsiden er bebodd av turister og er mørklagt om vinteren – og det gjelder like mye butikkene. Merk dere dette i Sentrumsforeningen! Dere kan ikke flyte hele året på sommeromsetningen. (Og derfor er det viktig at Kirkebukta trekker folk til sentrum). På svenskekysten har befolkningen og vinterbutikkene har flyttet bak heia, som i Fjällbacka eller Hunningebostrand. Øyene er fraflyttet fordi få tjener nok til å kunne overta sine foreldres hus etter arveoppgjør, som på Kjärringön og Gullholmen.

Opphevelse av boplikten vil også gjøre helårsboliger dyrere på fastlandet og dermed gjøre kommunen mindre attraktiv for yngre fagfolk med barn, som gjenværende næringsliv ønsker å trekke til seg. Uten boplikt ville flere av mine venner ikke bodd der de bor i dag. Det svekker altså konkurransekraften til bedriftene i Kragerø og setter arbeidsplasser og skatteinntekter for kommunen i fare. Kommunen bør tenke på at eiere av fritidsboliger sjelden betaler inntektsskatt til Kragerø Kommune. Jeg ber leseren tenke over hvem som bidrar mest til fellesskapet i Kragerø i ordets videste forstand, en helårs barnefamilie i Smedsbukta - eller en middelaldrende sommergjest samme sted.

Og når vi først er i Smedsbukta, og dessuten på Kammerfoss, Helle og Tangen: Omgjøring av alle industriområder langs vannet til bolig- og fritidsområder er kanskje ikke så lurt på lengre sikt, fordi nærheten til sjøen er et av Kragerøs virkelig få konkurransefortrinn - ved siden av et levende lokalsamfunn og sentrum. Konferanse­hotell på Tangen høres for øvrig nokså idiotisk ut med så dårlig beliggenhet og så sterke konkurrenter f.eks. på Levangshalvøya. Om Sentrum skal leve må man heller få flere butikker dit, og parkeringsplasser reservert for dette, for gi drakraft til butikkene som allerede er der. I dagens bilsamfunn er det bare kjøpesentre over ”et visst nivå” som overlever. Utbyggingen av Kirkebukta bør derfor brukes for å støtte resten av sentrum – og selvsagt må utbyggingen styrke sentrums egenart og ikke ødelegge den med høye, store bygg med flate tak. -

De som har mest interesse av opphevelse av boplikten er eiendomsmeklere og byggebransjen. Og det kortsiktige svaret for den enkelte boligeier som ønsker å tjene noen kroner, er å selge sitt krypinn nær sentrum og selv flytte bak heia eller lengre vekk. Det langsiktige svaret for dem som ønsker å styrke et levedyktig lokalsamfunn og sentrum er å skjerpe det verktøyet vi har istedenfor å hive det på søpla. Opphelevelse av boplikten kan stryke den enkelte spekulant, men svekker klart Kragerø felles velferd.

 

www.krageroavisa.no/news.php?id=800

Boplikten kan forsvinne i løpet av få år
03.08.05 av Willy Nilsen

- Markedet er innstilt på at boplikten vil forsvinne, sier daglig leder ved ABCenter Ingunn Thomassen.

Ingunn Thomassen i ABCenter sier at markedet nå er innstilt på at boplikten vil forsvinne.

 

For seks år siden kom Ingunn Thomassen til Kragerø som advokatfullmektig hos Ole Bjørn Hvattum. Nå jobber hun med eiendom, nærmere bestemt som daglig og faglig leder ved ABCenters avdeling i Kragerø. – Alt tyder på at markedet har innstilt seg på at boplikten vil forsvinne, sier hun.

Boplikten har vært gjenstand for inngående debatt både lokalt og nasjonalt de seneste årene, og de lærde strides om virkningene av å oppheve konsesjonen. Mens det fra enkelte hold hevdes at opphevelse av boplikten vil føre til enda flere svarte vinduer i vinterhalvåret, mener andre at ordningen er et hinder for de som vil satse på flere boliger uten å måtte bryte loven. Hovedregelen er at boplikten opprettholdes dersom man har hjemstedsadresse i boligen og virkelig bor der mer enn halve året. Men smutthullene er mange, og dessuten er regelverket slik at man over tid kan oppleve at noe av intensjonen kan forsvinne. Det er for eksempel ingen hindring i å overta en bolig via arv og benytte den til feriested. Det er først når boligen eventuelt skal selges at kravet om boplikt kommer inn. – Det er en kjent sak at boplikten ikke alltid virker etter hensikten, og jeg tror nok at den vil forsvinne – selv om det kan ta noe tid.
- Er boplikten en fordel for Kragerø?
- Det er en vanskelig sak. Jeg er sikker på at boplikten har lagt en demper på muligheten til å gjøre boliger til feriehus i Kragerø. Det ville vært langt flere fritidsboliger i Kragerøs bydeler dersom man ikke hadde hatt boplikt. Men når det gjelder fremtiden, er jeg mer usikker. Vi registrerer at stadig flere ønsker seg en bolig nummer to. En opphevelse av boplikten vil kunne virke stimulerende for tilflytting, men det er andre sider ved saken som ikke er så positive. At de som er på jakt etter et feriested også er interessert i dette med boplikt, er det ingen tvil om. Boplikten virker jo prisdempende, og hvis man kan oppfylle reglene om konsesjon kommer man rimelig til et sted i Kragerø.
Mer i KragerøAvisa 3. august.