Kragerøs Venezia


Utbyggingen av Kirkebukta er for svak og for lite fantasifull.

Av Arno Mong Daastøl

To ting slo meg da jeg så Kragerø utviklings forslag til bebyggelse i Kirkebukta.  1. Kjedelig, sterilt og passer ikke. 2. Dårlig utnytting av et strategisk område. Jeg skal her se på utnyttingen av området.

Kirkebukta gir en enestående anledning til å forbinde Sentrum med Tangen og til å styrke Sentrum. Andre områder nær Sentrum finnes knapt, så dette er nok den siste sjansen Kragerø får til å redde Sentrum.

Dårlig utnytting

Kirkebukta er en naturlig lenke mellom Sentrum og Tangen. Denne lenken blir enda viktigere når Tangen og Kilen utvikles videre. Men en lenke må ha den nødvendige styrke …

Kirkebukta gir også en enestående anledning til å styrke Sentrum, men KUs forslag utnytter ikke muligheten. Sentrum vil ikke få noen drahjelp fra en slik utbygging. Det blir for spedt.

Den foreslåtte utbyggingen i Kirkebukta er dessverre alt for svak! Som butikkområde blir bydelen dermed dødfødt. Om dette blir stående vil Kirkebukta bli en stille avkrok av byen, også som offentlig rom: Gundersholmen er langt vakrere enn Kirkebukta, men ligger i dag helt stille utenom sommeren. Skulle Kirkebukta så bli full av liv? Tvilsomt. Uten nytt liv i Kirkebukta og dermed i Sentrum, vil resultatet bli at ”Ormen Lange ” (Kalstad – Sluppan - Sans soussi) vil overta som handelsområde, også for detaljhandel. Sentrum vil dermed fortsette sin vei mot handelsdøden og kafédøden, som på Båhuslenskysten.

Det må en større konsentrasjon av bygninger­ til for at denne nye bydelen skal være liv laga, og for at den skal styrke Sentrum. Jeg skrev for nøyaktig to år siden at ”Utnytting av området rundt Kirkebukta bør derfor økes dramatisk f.eks. ved utfylling og ved bruk av Tangen-området.
Fyllmasse vil komme i mengder fra den nye tunnelen i Sannidal.” Dette har skjedd i svært liten grad. Men det er mer fyllmasse å hente ved å følge Sentrumsplanen:

Parkering

Parkering er alfa og omega for et butikkområde. Bygg derfor den planlagte store parkeringshallen rett ved innfarten av den nye veien inn til byen, under Andølingen med innslag ved Fermannsbakken. - Og bygg den planlagte Sentrumstunellen fra parkerings­hallen til Barthebrygga. Lag utganger til Torget, Jernbanetorget , Kirketomta og Kirkebukta.. Denne parkeringen vil dermed og samtidig betjene alle deler av det nye og gamle Sentrum. Dette vil langt bedre enn noe alternativ i distriktet, etablere Kragerø som ETT stort sammenhengende kjøpesenter med EN effektiv og værsikker parkering, som er strategisk plassert ved en ny og moderne innfartsvei. I tillegg er det mye å se og oppleve i Kragerøs sentrum! For noen handelsfortrinn!!! Ingen har maken.

Severdigheter

Kombiner dette med å arrangere barneparkering på Jernbanetorget, og skap severdigheter som trekker folk til byen: Et par forslag: Gjenreis den vindmølla til Bergmester Dahl på Øya, opprust Sjøbadet og bygg Norges kuleste vann-sklirenne i heia ovenfor, bygg under dette inne i heia en badstue med massasje for vinterbadere, med utsikt til havgapet. La Laursøns nye hus på Øya bli et personmuseum: Et galleri, med ett rom for ”orginaler”, et annet for ”genier”, et for malere, forfattere, et for gode skrøner osv. Det kan bli en artig inspirasjon for fastboende og tilreisende. Et museum for kystkulturen – på Tangen?-  vil tiltrekke en mengde hjemløse gamle bruksbåter, og gjøre Kragerø ytterligere attraktiv. Investerings- og tiltakslysten kan blomstre som aldri før hvis vi bruker fantasien og fornuften.

Venezia

Den nye bebyggelsen utover i Kirkebukta behøver ikke påvirke nåværende planer i særlig grad. Selv gangstien langs vannet, åpne plasser på land og en badeplass kan beholdes. Bebyggelsen utover kan skje i etapper og behøver ikke påvirke de deler som allerede er bygget lengre inne.

Bebyggelsen må gjøres intim: Litt lav og litt rotete, for å tilpasse seg naboer som Galleiodden og Jøransberg. Et utall småbrygger vil forbindes med Bærøfjorden med kanaler der små broer løper over fra bydel til bydel. Utlys en arkitektkonkurranse for studenter, og la ulike deler bygges ut med ulike forslag for å få variasjon.

Fyllmassen fra de nevnte prosjektene bør holde til 60 meter mer areal ut i bukta, selv om bunnen i Kirkebukta er bratt - med helling omtrent 1/1.  Alternativt kan hus i Kirkebukta bygges på påler ned til grunnfjellet, slik mange hus langs Torggata og Storgata ble bygget for lang tid siden. Hus kan også flyte på solide betonglektere (Flyter store oljeplattformer så gjør nok dette også). Med dagens - og ikke minst framtidens tomtepriser kan man betale uendelig mer betong enn det Kirkebukta trenger!

Det er viljen det kommer an på

Jeg har de siste årene luftet ”Venezia i Kirkebukta” for mange, men svarene er ofte at det blir for stort, og i det siste at ”toget er gått”, dvs. at planene er ferdige.

Mitt svar er at planer bare er papir og kan endres. Dessuten er dette forslaget teknisk og økonomisk helt gjennomførbart. Det avhenger bare av den politiske viljen. Mennesket dro til månen for 40 år siden, og Japan bygde storflyplass i havet på mudderbunn for 10 år siden. Da må det jo gå an å bygge litt på fjellgrunn i Kirkebukta!

Arkitekt Nils Torps forslag om et ”Dubai på øyer” ved Aatangen er en annen illustrasjon på at dette vil gå an både teknisk og økonomisk om Kragerø vil. Torp har latt seg inspirere av den usedvanlig vakre Gullholmen i Båhuslen, som er en miniatyr av Kragerøs havnebasseng, men uten biler. La oss skape mer av dette og gjøre Kragerø enda mer attraktiv for alle!!!

Mine gamle artikler ligger her : www.arno.daastol.com/articles.html