Norge ikke særegent
Professor Rune Slagstad skriver i sin ellers utmerkede kronikk (11/4 d.å.) at ”Ved å forene statsøkonomien og statistikken med jusen grunnla Schweigaard en særegen tradisjon som siden har formet norsk styringsideologi.” Imidlertid var hverken denne kombinasjonen eller tradisjonen særnorsk, men står tvertimot solid plantet innenfor en vanlig kontinental og skandinavisk tradisjon kalt kameralisme (utledet av ordet skattkammer). Dette var en høyst levende og mangfoldig tradisjon innenfor merkantilismen - både som styringsform og ideologi - spesielt i det tyske kulturområdet. Slagstad ville derimot hatt rett i at denne praksis skilte seg fra britisk tradisjon. Slagstad skriver videre at ”Den lære Schweigaard doserte, var en særegen økonomisk planliberalisme som forfektet den "kraftige Statsstyrelse".” Min kommentar er her tilsvarende: Dette er ikke særegent norsk, men står i en kameralistisk tradisjon med moderne liberale islett, illustrert for eksempel ved (’liberal-konservative’) reformorienterte ledere som Colbert i Frankrike, Bismarck i Tyskland, Lincoln i USA og Witte i Russland. Disse forhold, samt Schweigaards fokus på "Vækkelse af de produktive Kræfter" og "moralske Fremskridt", preget også den senere og dominerende etisk-historiske skole i tysk økonomisk tenkning - langt inn i det 20 århundre. Slagstad framstiller Anton Martin Schweigaard som en nytteteoretiker. Det er noe misvisende. Schweigaard hadde stor forakt overfor snever nytteteori, og overfor britisk økonomis sentrale begrep om den egosentriske "economic man". Schweigaards hensikt med materiell vekst var å forbedre den moralske og kulturelle standard i folket; det materielle var kun et middel og intet mål i seg selv. En nytteorientert hedonistisk filosofi i Benthams sensualistiske versjon av utilitarismen sto ham derfor fjernt. Schweigaard tok derfor avstand fra den oppfattning som etter engelsk mønster utgav den politiske økonomi for å være en lære, "ikke om Almenvelstandens Udbredelse, men om National-rigdommens Forøgelse."
Arno Mong Daastøl økonom
|