Kragerø Blad- Vestmar, 5. april 2010
Av Arno Mong Daastøl
Målet for byutvikling må vel være at lokalbefolkningen trives - hele
året? I vår tid er jo også alle demokrater. Innebærer ikke det at befolkningen
skal bestemme sin egen bys utvikling da ... ?
Hvor ble det av folkeviljen?
Aftenposten hadde onsdag 17 mars en dobbelsideartikkel, “Vi drømmer om grønne
byer”. Den omtaler undersøkelsen “Fremtidens byer” - gjort av Norsk Gallup. Det
viser seg at lokalbefolkningen i Norges byer er svært misfornøyd med hva deres
egne lokale representanter og administrasjon foretar seg, og hva de vedtar.
Befolkningen ønsker seg f.eks. grønnere byer, mindre biler, mindre kjøpesentre,
et levende sentrum.
I Kragerø, som så mange andre steder er det dessverre ikke slik at folkeviljen
råder, fordi folkets representanter i kommunestyre og bygningsråd ikke følger
folkemeningen, og ofte overkjører fagadministrasjonen. Snakker de ikke med folk
de da? Det samme gjelder i noen grad administrasjonen.
Utviklingsplaner for kommunen må derfor fungere på et nivå der folk flest har
bedre ytringsmuligheter og kontroll - enn slik det har vært hittil. Altså:
Lokalpolitikken må demokratiseres. Dette ringer jo deilig i gamle bjeller for en
gammel raddis som meg. Makta til grasrota!
Prosjektet “Kragerøkystens framtid” var et skritt i riktig retning, men gikk
ikke langt nok - fordi det bare trakk inn noen få deltakere og var dårlig
forklart. Det ble dermed utelukkende og udemokratisk. Det var heller ikke
konkret nok eller politisk bindende. Dermed risikerer arbeidet å bli evig
parkert i et trangbodd kott sammen med andre luftige ideer. – Lett bortkastet
altså.
Vi kan lære av Gjerstad, så det er det ingen grunn til å bruke millioner på
kommunens reisebudsjett: På Brokelandsheia ble tatt i bruk en “plansmie” for å
trekke hele befolkningen med i planene. Jeg tror dette kan være noe for Kragerø
også.
En plansmie er et arbeidsverktøy og fungerer som en tretrinns rakett:
1) Først må Kragerø forstå at det finnes problem i byutviklingen som bare kan
løses ved fellees anstrengelser. Det stadiet har vi passert.
2) Dernest må vi gjøre grundige forarbeider til en plansmie – gjennom invitasjon
til alle interesserte med bredest mulig deltakelse av lokale grupper og
personer, med kortere møter og helgetreff.
3) Til slutt gjennomfører vi en felles plansmie over en snau uke. Der skal alle
fysisk forme byen og gi ett entydig svar (!) på hvordan Kragerø skal se ut.
Gjennom felles innsats skaper vi slik en byplan og reguleringsbestemmelser som
har bred tilslutning, og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen. Ved å
etablere en politisk styringsgruppe blir plansmier til moralsk forpliktende
prosesser og til reguleringsplaner. Dette er ikke juridisk bindende, men jeg
skulle likt å se den politikeren som ikke fulgte opp en slikt bredt vedtatt
plan.
De som så NRKs program for to uker siden: “Spekter: Det stygge Norge”, så
hvordan Plansmia i Evje, Setesdal dro med befolkningen, ikke minst ungdommen
slik at de kunne utforme et sentrum der nettopp de ville trives. - De som ikke
så det, kan finne den her:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/618488
Et nær enstemmig Evje-samfunn vedtok planen. Slik folkelig deltakelse sørger for
god forutsigelse og dermed bedre sikkerhet for lønnsomhet for utbyggere, og det
er selvsagt svært viktig. Dette vil hindre opprivende protester etterpå. Derfor
var det nettopp utbyggerne som tok initiativ til en plansmie i Åfjord høsten
2009.
I motsetning til høringsrunder har her hele befolkningen mulighet til å delta.
Ved høringer derimot, mobiliserer i praksis interessenter i den grad at folkets
røst drukner – og protester oppstår i ettertid. Det er kostbart det. - Skjønnhet
er lønnsomt, og det er også demokrati ... ! Det kan skapes vinn-vinn situasjoner
for alle, om vi bruker det lille Gud gav oss mellom ørene.
Plansmiekontor i Kragerø
Vi kan starte ved å åpne et plansmiekontor i sentrum, lokaler er det jo nok av.
Der må det være rom for små møter, modeller og skisser som folk kan beskue og
kommentere og forbedre, - hele uka. Dette kan bli en idemotor for Kragerø som
kan dra med seg mye, mye annet av positiv utvikling.
Planer skal ikke låses inne på støvfylte arkiv. Planene til folket. Demokratiser
planene! Dra skolene med i planene og lag elevprosjekter! - på ulike delproblem
og med ulike vinklinger. Konkretiser enkeltprosjekt og la dugnadsånden råde.
Kragerø har jo tjukt opp av dugandes folk og eksperter i mange fag! - Ikke minst
innenfor bygningsvirksomhet og dugnader i utkantene.
Det siste året har flere hatt gode erfaringer med plansmier i Åfjord, Gjerstad,
Evje - og prinsippet vurderes over hele landet. Neste kommune ut er Nittedal
utenfor Oslo. Plansmier er det derfor så stor erfaring med, man kan få dette
greit i gang i Kragerø, om vi har politisk vilje til å forandre utviklingen - i
retning av hva folk selv føler og ønsker.
Noe å tenke på for Kragerø? - Noen må invitere til en plansmie ...! Hva sier
Sentrumsforeningen? – Kragerø bys vel? Hva kan dere bidra med? Sett i gang! Det
er ingen tid å miste!
Mer info med rapporter fra gjennomførte plansmier finnes her:
www.plansmier.no