Klassekampen, 23. mai 2011: 

Inkompetent LO i lykkeland

 

Åpent brev til Stein Reegård, sjefsøkonom i LO

I din første replikk til meg (KK, 27. april) henviste du til den artikkelen jeg allerede hadde kritisert, og hevdet så at jeg tar feil fordi “alle” er enige med deg. I din andre replikk til meg (KK, 17. mai) hevder du at jeg tar feil, fordi Norge er verdens beste land. Du avslutter så med personangrep på meg, i stedet for å holde deg til saken. Ikke i en av replikkene framfører du faglige økonomiske motargumenter mht. oljefondspolitikken.

Debatten mellom oss begynte da du i Aftenposten (29/3) kritiserte Prof. Michael Hudson for at han mente at Norge burde bruke mer oljepenger til investeringer hjemme. Ditt motargument var at Norge ikke har produksjonskapasitet til å bruke mer oljepenger, og at og at større bruk vil føre til press i økonomien og inflasjon osv. Jeg har vist i to artikler her i KK vist at sannheten er motsatt.

Min påstand er fremdeles at Norge bruker oljefondet til ukritisk sparing og -konsum, i stedet for det vi langsiktig trenger: Aktive strategiske investeringer. Oljefondet er en del av valutareserven som er krav på utenlands produksjon, og bare kan brukes til import. Bruken skaper derfor ikke press og inflasjon i Norge.

Problemet er at dagens oljepolitikk bidrar til en lite bærekraftig økonomi: Du påstår at Norge er “På topp i økonomisk soliditet”. Den eneste formen for soliditet som historisk sett har vært viktig, er langsiktig og realøkonomisk: Tilstanden i landets produktive grunnvoll: Infrastruktur i bred forstand, inklusive helse, forskning og utdanning. Du påstår omtrent at Norge har verdens beste økonomi og samfunn. Vel, vi har jo vunnet i oljeLotto? Dessuten kan skinnet bedra. Det er stor forskjell på å være rik og ha evnen til å bli- og forbli rik:

Du hevder at “Det kreves nok en del mer seriøsitet i omgangen med
statistikk og dokumentasjon
” - enn det jeg framfører. Du har faktisk ikke framført statistikk og dokumentasjon for noe som helst, men jeg får plass til ett eksempel: I stats­budsjettet for 2011 fikk Samferdsel 12 mrd til investeringer. (Det er 8,2 % av oljesektorens 146 mrd i investeringer i 2011, som underlig nok ikke skaper inflasjon.)

Til sammenlikning er tyske føderale transportinvesteringer tre ganger større, per innbygger. Over tid får det konsekvenser … skatteinntektene er nå rekordstore, og tysk industri hevder at de trenger 6 millioner fagarbeidere mer de neste årene.

Norge eksporterer i hovedsak gaver fra naturen, råvarer, mens f.eks. Japan og Tyskland baserer sin eksport på tilegnet kunnskap, dvs. industri. En forskjell er at mange råvarer forsvinner over tid, mens kunnskap øker - slik at kulturen stadig heves. Derfor er kunnskap et mer solid og fleksibelt fundament for framtidens økonomi enn råvarer.

Norge risikerer å bli stående igjen etter oljetiden med Europas dårligste infrastruktur, og kanskje miste sparegrisen vår i nye finanskriser. Da kan vi igjen bli en relativt fattig nasjon i Europas utkant. Det er trist for LOs medlemmer.

Mens du og bl.a. Finansminister Johnsen vil bruke fondet til sparing for konsum (pensjoner) vil jeg bruke fondet til å investere i infrastruktur nå.

Arno Mong Daastøl
Doktorand, Finanzwissenschaft, Universität Erfurt, Tyskland


Norwegian to English translation

Incompetent LO in happy land (v. II)


Open letter to Stein Reegård, chief economist of the LO

In your first reply to me (KK, 27 April) referred to the article I had already criticized, claiming that I'm wrong because "everyone" agrees with you. In your second reply to me (KK, 17 May) you claim that I'm wrong, because Norway is the world's best country. You end the with personal attacks on me, rather than sticking with the issue. Not in one of the replies you forward academic economic arguments with respect to the oil fund policy.

The debate between us when you started in Aftenposten (29 / 3) criticized Prof. Michael Hudson, for believing that Norway should spend more oil money in investment at home. Your argument was that Norway does not have manufacturing capacity to use more oil money, and that greater such use will lead to pressures within the economy and -inflation, etc. I have shown in two articles here in KK that truth is the opposite.

My contention is still that Norway uses oil fund on indiscriminate saving and consumption, rather than what we need long term: New strategic investments. The oil fund is part of the foreign exchange reserves that are claims on overseas production, and can only be used for imports. Its use therefore creates neither pressures nor inflation in Norway.

The problem is that current oil policies contribute to an unsustainable economy: You claim that “Norway is on top in economic strength." The only form of economic strength that has historically been important is long-term and concrete: The state of the country's productive foundation: Infrastructure in the broad sense, including health, education and research.

You argue that Norway has the world's best economy and society. Well, we have won the oil lottery? Moreover, appearance may deceive. There is a big difference between being rich and having the ability to become- and remain rich:

You claim that "It takes probably a lot more accountability in dealing with statistics and documentation "- than I have put forward. You have not actually put forward statistics and documentation of anything, but I can fit in one example: In the State budget for 2011, transport received 12 billion NOK for investments. (This is 8.2% of the oil sector 146 billion in investments in 2011, which oddly enough do not cause inflation ...)
As a comparison, the German federal transportation investment is three times larger, per capita. Over time, this has consequences ... tax revenues are now record high and German industry argues that they need 6 million more skilled workers over the next few years.

Norway exports mainly gifts from nature, raw materials, while e.g. Japan and Germany base their exports of acquired knowledge, i.e. industry. One difference is that many commodities disappear over time, while knowledge increases – steadily elevating the culture. Therefore, knowledge is a more solid and flexible foundation for the future economy than raw materials.

Norway risks being left behind after the oil period with Europe's poorest infrastructure, and maybe lose our piggy bank in new financial crises. Then we may once again become a relatively poor nation in Europe's periphery. This is sad for LO members.

While you and Finance Minister Johnson want to spend the fund on savings for consumption (pensions), I want to use the fund to invest in infrastructure now.

 

Reegåard's last article:

 

Klassekampen, 17. mai 2011:

 

VELLYKKET ELLER MISLYKKET?

Arne Mong Daastøl har (KK 14.mai) har en krevende oppgave når han skal
snu opp ned på norsk økonomisk politikk som kan vise til følgende
noteringer for de mest relevante målene på vellykkethet i den økonomiske
politikken:

·Verdens mest ”effektive ”økonomi (høyeste produktivitetsnivå utenom
oljenæringen)

·Verdens høyeste og jevnest fordelte lønns- og inntektsnivå

·Verdens høyeste sysselsetting og laveste ledighet

·Topp skår på tillit og tilfredshet i befolkningen

·Topp skår på helse og sosial balanse

·På topp i økonomsk vekst og fødselstall

·På topp i økonomisk soliditet og balanse

Daastøl (som titulerer seg som doktorand i økonomi) klager på LO,vei,
skole og helse, like helhetlig og faktabasert som om han talte til FRPs
landsmøte. Det kreves nok en del mer seriøsitet i omgangen med
statistikk og dokumentasjon
når en økonom skal fremme en debatt om å
endre vesentlige sider ved norsk politikk.

Stein Reegård, Sjefsøkonom i LO


 

Norwegian to English translation

 

Successful or unsuccessful?

Arne Mong Daastøl have (KK May 14) has a daunting task when he
wants to turn upside down on the Norwegian economic policy that can demonstrate the following quotations for the most relevant measures of success in economic policy:

The world's most "efficient" economy (the highest level of productivity out of oil industry)

The world's highest and most evenly distributed between wages and income

World's highest employment and lowest unemployment

Top scores of confidence and satisfaction in the population

Top scores of health and social balance

At the top in the Economic Growth and birth rates

On top of economic strength and balance

Daastøl (who entitles himself as doctoral candidate in economics) complaints on LO (trade unions), road, education and health, as sweepingly andfactual” as if he spoke to the Progress Party congress. It would probably take a bit more accountability in dealings with statistics and documentation as an economist, to further a debate about
changing important aspects of Norwegian politics.


Stein Reegård, Chief Economist in LO