981103 Overdreven avregulering - trykket versjon i DN 3 november 1998

 

I dag står økonomiske eksperter fram på rekke og rad med kommentarer til den globale finanskrisen. I går glemte de samme eksperter å fortelle oss om denne faren, skriver økonomen Arno Mong Daastøl

 

Overdreven avregulering

 

Bildetekst:

 

Hvor var Norman? Om Victor Norman (bildet) hadde lest Kindlebergers bok før den nåværende globale krisen. Hadde han kanskje kunnet advare det norske folk of storting mot boblesprekk og følger, skriver økonomen Arno Mong Daastøl.

 

Hovedtekst:

 

Under tittelen Mani, panikk og krakk oppsummerte Victor Norman (DN 3 Okt.) Kindlebergers bok med samme navn. Han beskrev en spekulativ bobles forløp på en grei måte. Imidlertid unngår Norman totalt det som er Kindlebergers hovedtema, nemlig utveiene og noen grad av regulering. Dette er eneste tema i bokens siste fjerdedel og i konklusjonen. Årsakene nevnes bare slik: "Det gjerne begynner med en begivenhet som skaper økt lønnsomhet eller åpner for lønnsomme investeringer på nye områder. Nesten hva som helst kan gjøre det. ... på 1980-tallet avreguleringen av finansnæringen. På 90-tallet høy lønnsomhet i teknologibedrifter og nye markedsutsikter i Asia."

 

Det er bemerkelsesverdig at Norman aksepterer denne forklaring på 1987 krisen uten kommentarer. Forklaringen på krisen på 90-tallet er neppe korrekt, og neppe Kindlebergers. Bl.a. fordi boken er skrevet før krisen og fordi Kindleberger stadig påpeker nødvendigheten av noe regulering. Avreguleringen stoppet nemlig ikke etter 1987, men ble tvert imot forsterket. Høy lønnsomhet i teknologibedrifter var også tilstede tidligere på 1980 tallet. Når det gjelder "nye markedsutsikter i Asia", er dette korrekt i den betydning at disse landene ble presset til å liberalisere sine økonomier til fordel for kortsiktig internasjonal kapital, til dels på bekostning av langsiktig vekst i den reale økonomien.

 

Inntil ganske nylig har libertinerne avvist at Asia krisen hadde noe med overdreven avregulering å gjøre. Isteden har man påstått det motsatte, og fant at korrupte kompiskapitalister var anvendelige syndebukker - som om avregulering skulle fjerne korrupsjon. Men da hedgefondet LTCM falt, anført av fjorårets Nobelpristakere, og midt i libertinernes høyborg på Wall Street, da falt dette argumentet ganske pladask.

 

Tidligere problem med Barings, Orange County og så videre dukker opp i minnet. Og nye problem som Bank of America og hedgefondet Shaw dukker opp. Det ble åpenbart at man ikke lenger kunne skylde på udugelighet i fattigere land: Det ble åpenbart at det dreier seg om noe sentralt i hele den økonomiske strukturen som er bygd opp etter at det relativt stabile Bretton Woods systemet kollapset endelig i 1971.

 

Omsider innrømmes dette de siste uker også av tidligere og nåværende sentralbanksjefer i USA og IMF (Volcker, Camdessus, Greenspan).

 

Redaktør Valebrokk skriver 10 Okt. i DN at “Illusjonen i etterkrigstiden var John Maynard Keynes. Med ham... var grunnlaget lagt for at 1929 aldri kunne skje igjen. Det viste seg å være feil.” Valebrokk fortegner dermed Keynes og gir ham ansvaret for det han faktisk motsatte seg. Keynes pekte nettopp på nødvendigheten av å etablere mekanismer som bremser kortsiktige kapitalstrømmer. Disse bremsene ble fjernet de siste par tiår.

 

Norman skriver, "På et tidspunkt begynner noen å investere i forventning om at prisene vil forsette å stige. De får rett." Børshausser er på flere vis som spekulative pyramidespill. Vinnerene er først inne etter oppstart, og deretter først ute før det smeller. Taperene er sist inne før det smeller. Og som det heter, "når folk flest finner veien til børsen er det på tide å komme seg ut".

 

Om Norman hadde lest Kindlebergers bok  før den nåværende globale krisen, hadde han kanskje kunnet advare det norske folk og Storting mot slike boblesprekk og ikke minst dets følger. Isteden valgte libertinere som Norman og DNs redaksjon å hausse opp liberaliseringsbølgen og frislippet av kontroller med norsk økonomi og kapital. Senest skjedde dette i fjor høst, og til og med etter at det braket i Hong Kong.

 

Kritikere av frislippet ble inntil Hong Kong og LTCM anklagd for å være tilhengere av tungrodde byråkratiske relikvier som ville hindre endring i retning av vekst og almen velstand. Men i dag forbigår norske libertinerne med taushet det de hyllet i går. Verdenskjente libertinere - økonomer som Bhagwati, Krugman & Sachs - kritiserer i dag det de sto for  i går. Hvor var Norman og DNs kritiske røster da Stortinget på Kredittilsynets anbefaling i fjor høst vedtok å tillate dobling av pensjonsfondenes og livsforsikringsselskapenes eksponering på aksjemarkedet? Hørte vi dem den gang oljefondet skulle kastes ut til verdens aksjemeglere? 

 

Følgene av de overdrevne avreguleringene for verdens politisk stabilitet er mildest talt store. Verden var langt mer forutsigbar og sikker under den kalde krig og regulert handel enn hva den er i dag.