981103
Overdreven avregulering - trykket versjon i DN 3 november 1998
I dag står økonomiske eksperter fram på rekke og rad med kommentarer til den globale
finanskrisen. I går
glemte de samme eksperter å fortelle oss om denne faren, skriver
økonomen Arno Mong Daastøl
Bildetekst:
Hvor
var Norman? Om Victor Norman (bildet) hadde
lest Kindlebergers bok før den nåværende globale krisen. Hadde han kanskje
kunnet advare det norske folk of storting mot boblesprekk og følger, skriver
økonomen Arno Mong Daastøl.
Hovedtekst:
Under
tittelen Mani, panikk og krakk oppsummerte Victor Norman (DN 3
Okt.)
Kindlebergers bok med samme
navn. Han beskrev en spekulativ
bobles forløp på en grei måte. Imidlertid unngår Norman totalt det som er Kindlebergers hovedtema,
nemlig utveiene og noen
grad av regulering. Dette er eneste tema i bokens siste fjerdedel og i
konklusjonen. Årsakene nevnes bare slik: "Det gjerne begynner med en begivenhet
som skaper økt lønnsomhet eller åpner for lønnsomme investeringer på nye
områder. Nesten hva som helst kan gjøre det. ... på 1980-tallet avreguleringen
av finansnæringen. På 90-tallet høy lønnsomhet i teknologibedrifter og nye
markedsutsikter i Asia."
Det er bemerkelsesverdig at Norman
aksepterer denne forklaring på 1987 krisen uten kommentarer. Forklaringen på krisen på
90-tallet er neppe korrekt, og neppe Kindlebergers. Bl.a. fordi boken er
skrevet før krisen og fordi Kindleberger stadig påpeker nødvendigheten av noe
regulering. Avreguleringen stoppet nemlig ikke etter 1987, men ble tvert imot
forsterket. Høy lønnsomhet i
teknologibedrifter var også tilstede tidligere på 1980 tallet. Når det gjelder
"nye markedsutsikter i Asia", er dette korrekt i den betydning at
disse landene ble presset til å liberalisere sine økonomier til fordel for
kortsiktig internasjonal kapital, til dels på bekostning av langsiktig vekst i
den reale økonomien.
Inntil ganske nylig har libertinerne avvist at
Asia krisen hadde noe med overdreven avregulering å gjøre.
Isteden har man påstått det motsatte, og fant at korrupte kompiskapitalister
var anvendelige syndebukker - som om avregulering skulle fjerne korrupsjon. Men
da hedgefondet LTCM falt, anført
av fjorårets Nobelpristakere, og midt i libertinernes høyborg på Wall Street, da
falt dette argumentet ganske
pladask.
Tidligere problem med
Barings, Orange County og så videre dukker opp i minnet. Og nye problem som Bank of
America og hedgefondet Shaw dukker opp. Det ble åpenbart at man ikke lenger kunne skylde på
udugelighet i fattigere land: Det ble åpenbart at det dreier seg om noe
sentralt i hele den økonomiske strukturen som er bygd opp etter at det relativt
stabile Bretton Woods systemet kollapset endelig i 1971.
Omsider innrømmes dette
de siste uker også av tidligere og nåværende sentralbanksjefer i USA og IMF
(Volcker, Camdessus, Greenspan).
Redaktør Valebrokk skriver 10 Okt.
i DN at “Illusjonen i
etterkrigstiden var John Maynard Keynes. Med ham... var grunnlaget lagt
for at 1929 aldri kunne skje igjen. Det viste seg å være feil.” Valebrokk fortegner dermed
Keynes og gir ham ansvaret for det han faktisk motsatte seg. Keynes
pekte nettopp på nødvendigheten av å etablere mekanismer som bremser
kortsiktige kapitalstrømmer. Disse bremsene ble fjernet de siste par tiår.
Norman
skriver, "På et tidspunkt begynner noen å investere i forventning om at
prisene vil forsette å stige. De får rett." Børshausser er på flere vis
som spekulative pyramidespill. Vinnerene er først inne etter oppstart, og
deretter først ute før det smeller. Taperene er sist inne før det smeller. Og
som det heter, "når folk flest finner veien til børsen er det på tide å
komme seg ut".
Om Norman hadde lest Kindlebergers bok før den nåværende globale krisen, hadde han
kanskje kunnet advare det norske folk og Storting mot slike
boblesprekk og ikke minst dets følger. Isteden valgte libertinere som Norman og
DNs redaksjon å hausse opp liberaliseringsbølgen og frislippet av kontroller
med norsk økonomi og kapital. Senest skjedde dette i fjor høst, og til og med
etter at det braket i Hong Kong.
Kritikere av frislippet ble
inntil Hong Kong og LTCM anklagd
for å være tilhengere av tungrodde byråkratiske relikvier som ville
hindre endring i retning av vekst og almen velstand. Men i dag forbigår norske libertinerne med taushet
det de hyllet i går. Verdenskjente libertinere - økonomer som Bhagwati,
Krugman & Sachs - kritiserer i dag det de sto for i går. Hvor
var Norman og DNs kritiske røster da Stortinget på Kredittilsynets
anbefaling i fjor høst vedtok å tillate dobling av pensjonsfondenes og livsforsikringsselskapenes eksponering
på aksjemarkedet? Hørte vi dem den gang oljefondet skulle kastes ut til verdens
aksjemeglere?
Følgene av de
overdrevne avreguleringene
for verdens politisk stabilitet er mildest talt store. Verden var langt mer forutsigbar og sikker
under den kalde krig og regulert handel enn hva den er i dag.